Mine tanker om orientering.

Årets sommer er på vei å avslutte sin fuktige tilværelse. Snart er det høst. Siden Jukola har det skjedd mye og jeg har opplevd veldig mye. Det gjorde at jeg har reflektert mer og mer over idretten jeg er så opptatt av. Disse tanker kunne jeg godt holdt for meg selv, men siden jeg har en blogg bør jeg muligens benytte den for å ytre min mening.

Asgeir og meg som ledere under EYOC

Hvor vil jeg starte? For det første må jeg si at de siste to årene har det blitt alt for mye skade for min del. Dette gjør at jeg har mer tid for andre ting, men samtidig savner jeg å kunne løpe orientering i høy hastighet gjennom skogen. Å finne postene med flyt og føle at man er smidig og skjærer seg gjennom terrenget. 

Sommeren har vært preget av at jeg inntok en ny rolle. Jeg ble trener/mentor/whatever i flere oppdrag for det norske orienteringsforbundet. Dermed fikk jeg oppleve internasjonal orientering ut i fra et nytt perspektiv. Som utøver er en mest opptatt av seg selv, og o-løpere er nok relativ egoistiske idrettsutøvere. Men å kunne se dette ut i fra trenerens perspektiv har utviklet meg som både trener og utøver. 

Ungdom

Å være til stede under årets Ungdoms-EM var en opplevelses- og ikke minst erfaringsrik langhelg. Jeg er opptatt av at idretten utvikler seg og gjør Orientering tilgjengelig for mange ungdom rundt omkring. Disse ungdommene som var på EYOC uansett nasjonalitet og prestasjon hadde en ting til felles: de var nysgjerrig. Det er muligens spesielt å bruke nysgjerrig, men de var nysgjerrig over hvordan det føles å løpe med landslagsdrakt, nysgjerrig om de hadde gjort treningsleksene sine, nysgjerrig om de klarte å takle terrenget, nysgjerrig på løypene, og ikke minst nysgjerrig å bli kjent med andre løpere fra andre land. Det var glede i deres øyer, samtidig som de var "mega" nervøs før starten og opptatt av deres prestasjoner ute i skogen. 

Det som jeg legger merker til er at jeg føler at arrangørene motvirker denne idrettsgleden av og til. Det er tross alt ungdom i deres beste alder som har lyst til å oppleve noe, og da er lange taler, lange seierseremonier, mindre smaksfull mat, obligatoriske båtsturer til maten og diverse andere småting ikke på rett plass. Dermed får et sånn positiv mesterskap en dårlig bismak, da disse unge løperne tross alt er bunn-seriøse! De fortjener å bli behandlet som toppidrettsutøvere, med et lite innslag av "fjortis". 

Neste år skal EYOC holdes i Israel. Dette syns jeg er kjempe spennende. Dessverre går det allerede rykter om at noen nasjoner skal ikke stille til start på grunn av sikkerhetens skyld. Dette syns jeg er meget trist. I flere år har Israel hatt flere konkurranser over flere dager med en god del løpere fra andre land til besøk. Jeg har i hvert fall ikke hørt noe negativt fra disse turene. Jeg mener at foreldrene bør ta avgjørelsen om de vil sende sine barn til representasjonsoppdrag til Israel, og ikke forbundet. 

Unge seniorer

Hva med utøvere som ikke har tatt steget til VM enda? For de finnes det heldigvis også muligheter til å ta det første steget inn i landslagsdrakt. I år fikk jeg gleden til å være leder under årets WUOC (student-VM) for Norge. Her gikk jeg opp noen hakk, både i alderen til og antall utøvere. Som enslig leder holdt jeg styr på 12 utøvere...heldigvis var samtlige snille mot meg. Spania sto for arrangementet. Her fikk jeg virkelig testet meg som leder. Spania må forbedre noen deler av deres organisasjon for at World Cup 2014 blir en suksess. Samtidig ser jeg at de som er ansatt som kontrollører ikke har gjort en grundig jobb. Muligens er det der orienteringen har en utfordring? Hvorfor kan det tegnes dårlig kart? Hvorfor kan det legges for lange/korte løyper? Hvorfor legges det mindre spennende løyper? Bør ikke en offisiell kontrollør gripe inn og henvise til slike ting?

Uansett er WUOC og også Euromeeting meget viktige arrangement for unge satsende seniorer. Det er viktig at de ulike forbundene ser denne muligheten og gir sjansen til sultende utøvere som er gira på å vise seg frem. I den norske troppen var det flere, som jeg oppfattet, som dro hjem motiverte og klar for nye oppdrag i landslagsdrakt. Som Thomas Eidsmo sa under sitt foredrag på Skeikampen: "for at EN kan lykkes, trenges det FLERE rundt." (ikke originalsitat, men noe der;)). At Olav Lundanes ville vært like god uansett tviler jeg ikke på, men hva den dagen der Olav Lundanes er skadet (forhåpentligvis aldri), det er viktig å bygge opp løpere som kan fylle tomrom. 

Fasit

Så det jeg syns er viktig er at det utdannes gode trenere og ledere som er dyktig til å gjøre en jobb i en lokal klubb. Mange har vært i samme situasjon som meg. De har vært studenter med litt lite lommepenger. Hvorfor ikke da ta kontakt med en av de lokale klubbene i byen du studerer og høre med klubblederne om de har behov for en trener for deres ungdomsgruppe. Jeg var så heldig og har jobbet de siste to årene i en meget hyggelig og spennende klubb, Heming Orientering. Jeg fikk oppleve at innen de to år jeg har vært der, er det mange talenter som har dukket opp. Det ble til og med seier på Hovedløpet i år. Som utøver selv er det som oftest gratis trening og en fantastisk mulighet å gi litt tilbake. Det er viktig at en ikke bare "ta", men at man også "gir". Jeg vet også at det finnes mange sultne unge ledere der ute. For jeg har hatt ansvar for mange av dem under årets hovedløpet. Det er viktig at Mamma og Pappa støtter o-idretten, men samtidig er det viktig at ungdommene får fri fra Mamma og Pappa, og kanskje har en ung leder/trener i deres ungdomsgruppe. Hvem vet, kanskje dagens ungdom drømmer om orientering på denne måten:

Og nå til litt andre tanker...

Nye VM regler

Jeg syns at det er bra at det ikke ble Urban-VM og Skogs-VM hver annet år. Mange mener at mindre nasjoner ville da tatt steget å arrangere en av delene. Med samme avgiftene for å arrangere et VM gitt av IOF nå om dagen, ville det neppe vært det som hadde vært tilfelle. Å arrangere VM er "svinedyrt", og gevinsten er minimalt. Bare ser på årets VM, hvor skuffende antall tilskuere var ikke til stede? Hvorfor kan noe slikt skjer når jeg husker WOC 2003 i Sveits nesten like godt som Fotball VM i Tyskland i 2006. Jeg trodde at målet for Orientering var at vi skulle bli mer publikumsvennlig? Men hvorfor var det minst antall publikum på et VM noensinne i 2000-tallet akkurat i år i Sveits? Jeg drifter ...

Nye VM reglene har også gjort at det ikke lengre finnes kvalifisering, i hvert fall fra senest ...puhh husker ikke. Men om Italia 2014 ville bruke det nye systemet, kunne de gjøre det, som jeg har forstått. Jeg syns at å fjerne kvalifiseringen er negativt. Hvorfor? Jeg ser for meg at om idretten vår vokser i antall nasjoner, vil dette føre til minst 100 løpere på en langdistanse. Startprosedyren vil være uendelig, det vil være flere spor i skogen, og de som er best vil starte sist i en rød gruppe og har enda større fordeler av å løpe i siste gruppen enn de har nå. Det var vel sjarmen med kvalifiseringer, at nå måtte en prestere for å få en god startplass, og i hvert fall når terrenget ikke utfordrer til alt for mye orientering som i år. Jeg leste noe om at Eva Jurenikova løp mer enn 75% på sti/vei på årets langdistansfinale... Og man kunne tydelig se at de som startet sist hadde fordeler på siste runden i forhold til dem som startet først. Det er vel det en tjener ved en god kvalifisering. Nå vil det være kjønn som utgjør hvem som får de gode traseene. Uansett, de beste vant. Ved å fjerne kvalifiseringen vil de beste fortsatt vinne, men de mindre gode vil være enda "dårligere", da de sportslige forutsetningene deres vil være dårligere. 

NORT

Nordic Tour. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om Nordic Tour, et mesterskap for nasjonene med god økonomi i orientering. Ser en på påmelding er det bare 15 Nasjoner som stiller. Av disse 15 nasjoner er det 60 herrer. Av disse 60 herrer er det 18 herrer som ikke er skandinavisk (SWE, NOR, DAN, FIN). Av disse 18 er det 1 verdensmester som sikkert vil forsvare sammenlagt plassering i World Cup; 3 franske løpere som har vært med lenge og preget pallen i internasjonale løp; 1 koreaner som bor i Norge, 3 briter som ikke er A-laget, 2 løpere fra Østerrike som har vært med på mye privat; min gode venn Kiril som har en god finsk klubb i ryggen som støtter hans satsing; to australske løpere; 3 polske løpere; 1 japaner og 1 fra TPE (chinese Taipei). For tyske løpere er det rett og slett ALT FOR DYRT. Er hensikten å lage et arrangement for skandinaviske land og gjester utenfra er invitert, kunne en godt beholdt NOC. Hvor er egentlig forskjellen mellom NORT og NOC? Min mening er at NORT motarbeider integrering av B- og C-Nasjoner i o-miljøet. Det minner meg tilbake til mine JWOC tider der de skandinaviske landene bare snakket med andre skandinaviske løpere eller A-nasjons løpere ... er det det vi vil med orienteringen? Jeg har alltid vært opptatt av inkludering isteden for ekskludering, og håper egentlig at IOF og forbundene i de ulike landene ser det lik som jeg gjør.

PWT

Og ja jeg er glad for at PWT er i livet igjen. Jeg mener at med riktig støtte  fra både IOF og de sterke nasjonene vil Park World Tour kunne blitt inngangsporten til media og Olympia. For akkurat nå har sporten vår en lang vei igjen for å kunne være en idrett under OL. PWT er ideal med riktig marketing og gode sponsorer. Det vil være en god mulighet til å verve nye medlemmer og nye nasjoner for orienteringsidretten. I tillegg har vi her muligheten til at mindre o-nasjoner organiserer PWT og den vil muligens få tilbake statusen den hadde i begynnelsen av 2000-tallet. Jeg er for skogsorientering og for Park World Tour!

Fasit

Mye tanker. Mye meninger, noe steder mangler en rød tråd, men det jeg vil frem til er at jeg er glad i o-idretten. Jeg er glad i utvikling, men syns at vi må være bevisste på at økonomiske ressurser er en limiterende faktor for mindre nasjoner. Her er viktig at vi gir muligheten til alle å konkurrere og utvikle seg som toppidrettsutøvere. Det er viktig at vi holder liv i de gode kontaktene vi har med løpere fra ulike land, og kunne skape morsomme verdensmesterskap og europamesterskap, der Latvia (WOC), Tsjekkia (WOC), New Zealand (JWOC), Belgien (EYOC), Spania (WUOC), Kanada (JWOC), Tyskland (EYOC), Polen (EYOC), Ukraine (EYOC), osv. osv. også tar medaljer :) Ikke at jeg ikke vil at Norge ikke skal ta medalje, men jeg syns selvfølgelig det er morsomt med variasjon på pallen.